Teater Katapult er i ferd med å skape seg et navn i Aarhus ved å lage teater til ettertanke.

„Man får gjerne forbinde oss med ikke-likegyldig teater“, sier Torben Dahl, på vei inn på sitt kontor. Han er teatersjef for det Aarhusianske teater Katapult. Rammene er i orden. De bor midt i Aarhus i kulturproduksjonssenteret Godsbanen, og på vår vei gjennom det store huset, som rommer en hel rekke kulturinstitusjoner, kommer vi forbi verksteder og sofagrupper med folk som sitter og snakker.

„Vi driver ikke med teater bare for å drive med teater. Vi har noen holdninger og budskap vi gjerne vil ha ut til folk, og så bruker vi teateret som instrument“, sier Torben, mens vi går forbi et bord-fotballspill der det har samlet seg en liten flokk, som har tatt hull på fredagen og en kald øl.

Men i forbindelse med den anmelderroste forestillingen Bye Bye Yue Yue ble de utfordret av forestillingens instruktør, som mente at kunsten skal springe ut av en inspirasjon snarere enn av et budskap og at publikum kan tolke den og få det ut av den som de vil, uten at man som kunstner skal blande seg i det, forteller Torben.

„De to holdningene krasjet maksimalt – på en god måte. Vi har hatt noen heftige diskusjoner om kunst og hva man skal og ikke skal.“

Av det dilemmaet ble det en interessant forestilling, og Katapult gjorde seg en rekke interessante overveielser. Det ble et skjæringspunkt hvor teatret fikk definert hva som var deres oppgave.

„Vi vil kombinere virkeligheten med kunst og gi publikum noe som kan øke deres bevissthet om den verdenen de er en del av.“

Skaper et annet bilde

Teateret har sin misjon nettopp når det setter de store tingene på dagsordenen, mener Torben.

„Teateret kan kombinere underholdning og fiksjon med virkeligheten, og dermed er teateret riktig velegnet til å skape debatt og få oss til å tenke over den måten vi lever sammen på“, forklarer han videre.

Katapult var de første til å oppføre gjestespillet Manifest, som handler om Anders Behring Breivik og hans motiver. Tidligere i år hadde de premiere på Bin Laden – The One Man Show, som handler om Bin Ladens verdensbilde. Og endelig har de oppført forestillingen Dom over Skrig, som handler om gruppevoldtekt. Noen meget kontroversielle stykker, som også har skapt debatt og har vakt kritikk. Mange av dem som kritiserte stykkene har ikke selv sett dem, men er blitt provosert av selve temaene. Men Torben er ikke i tvil om at de har etikken helt på plass.

Formålet med stykkene er at vi hver for oss og som samfunn kan komme nærmere en forståelse av de uforståelige gjerningene.

„Det har vært utrolig provoserende for mange at vi har inntatt denne synsvinkelen, men vi mente at vi hadde integriteten i orden i forhold til å fortelle disse historiene. Hvis vi kan forstå det og dermed se at vi også har en flik av det selv som mennesker, så kan man handle og gjøre noe med problemet.

Kunsten og teateret er i stand til noe som et debattinnlegg eller et dokumentarprogram ikke kan“, mener Torben. „Via fiksjon, drama, underholdning og følelser kan vi skape et annet bilde av den verdenen vi lever i og den verdenen vi kanskje kan nå fram til. Fordi vi kan vekke følelser og kan se tingene fra et annet og kanskje høyere perspektiv.

Det kan være en mulighet for å oppnå erkjennelse om det som det er vanskelig å få satt ord på i den alminnelige debatten, hvor det konstant er valgkamp og hvor vi ikke går i dybden med noe“, forklarer Torben og fortsetter: „Einstein sa jo en gang noe i retning av at man ikke kan løse et problem på det nivået hvor problemet er oppstått. Man er nødt til å heve seg opp over det og se på det fra en annen synsvinkel. Og det er jo egentlig det vi gjør i teaterets verden. Vi skaper et annet bilde av verden så vi kan se mer nøkternt eller ovenfra på vårt eget liv.“

Kontroversielt teater

Det er politisk teater uten å være partipolitisk. I motsetning til de meget direkte uttrykkene i 70-årenes politiske teater, hvor det gode og det dårlige er meget eksplisitt utpenslet, forsøker Katapult å stille spørsmål som gjør at man slår av autopiloten og reflekterer. Slå av autopiloten er derfor også teaterets motto.

„Vi søker den vanskeligste veien. Men kanskje også den veien det er behov for.

Men selvfølgelig er det også et element av underholdning. Stykkene skal også samtidig appellere til et publikum, og det skal også komme penger i kassen.

Vi skal jo leve, og vi skal også selge billetter, så det er jo også en balanse, men så lenge integriteten er i orden i forhold til hva det er vi formidler, så har jeg ikke noen som helst problemer med det“, sier Torben og tilføyer: „Og det er den!“