Nr. 2020/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Mennesker samlet til møte i luftig rom
I Open-Space-dialogen arbeidet gruppene med hvordan de gode ideene kan omsettes i praksis. Foto: Stian Torstenson.

Ute blant de engasjerte

Arne Øgaard

Som medarbeider i Pengevirke sitter jeg mye både med bøker og ved tastaturet, men jeg beveger meg også gjerne ut for å oppleve hva som rører seg i tiden.

Kongsgårdseminaret

Den 10. mars fyltes Gjestehusene til Norsk Folkemuseum av folk med engasjement for økologisk økonomi. Ove Jakobsen innledet med en konsis og ny fremstilling hvor han blant annet påpekte at begrepet bærekraft står i spenningsfeltet mellom økonomisk vekst og redusert forbruk. Han avsluttet med å sitere Joseph Stiglitz’ siste bok, hvor den berømte økonomen skriver at ideen om at markedsøkonomi kan skape velstand må gravlegges en gang for alle. Sett ut i fra dagens perspektiv fremstår ideen om en økologisk økonomi som utopisk, men det er enda mer utopisk å tro at vi kan fortsette som vi gjør.

Liv Anna Lindman fra Rethinking Economics fortalte friskt om sin lange kamp for å få utvidet perspektivet i økonomifaget. Hun påpekte at vi i dag forholder oss til situasjonen som til et isfjell. Vi er opptatt av hva som skjer, men under overflaten ligger viktigere spørsmål, som hvilke mentale forestillinger som preger vår holdning til utfordringene.

Banksjef Kjell Fredrik Løvold presenterte Cultura Banks arbeid og understreket betydningen av å jobbe juridisk nasjonalt og globalt. Tone Smith, med doktorgrad i økologisk økonomi, advarte mot at miljøbevegelsen lar seg fange av økonomenes språk.

Banksjef Lars Pehrson fra banken Merkur i Danmark utviklet noen grunnleggende økonomiske begreper, som muliggjør en alternativ tenkning. Alexandra Devik presenterte andelslandbruk og ulike omsetningsformer med direkte kontakt mellom bønder og forbrukere.

Totalt var det en sjelden sammensetning av konsise og velformulerte innlegg, og også god økologisk mat, der det meste kom fra Kongsgården. I den siste seksjonen samlet deltagerne seg i grupper rundt spørsmål de hadde om hvordan seminarets ideer kunne videreføres i praksis. I dette som kalles en Open Space-dialog, oppsto en rekke kreative grupper, og deres referater ble samlet inn og senere sendt til alle deltagere.

I Open-Space-dialogen arbeidet gruppene med hvordan de gode ideene kan omsettes i praksis. Foto: Stian Torstenson

Broen til framtiden

28. februar fant jeg veien til i Folkets hus i Oslo. Der krydde det av de røde hattene til Besteforeldrenes klimaaksjon, men også mange andre hadde møtt opp. Vi må ha vært mange hundre.

Eldre kvinne deler ut løpesedler fra bord ti nysgjerrige oppmøtte.

Mange røde hatter fra besteforeldrenes klimaaksjon var å se blant deltakerne.

Broen til framtiden er en felleskonferanse for fagbevegelsen, Den Norske Kirke og en lang rekke miljøorganisasjoner. Dette er et stort antall mennesker som gjerne vil gjøre noe med klimaendringene, men hva? Det ble det ikke sagt så mye om. Det var mange engasjerte innlegg og kjente folk som psykologen Peder Kjøs, men likevel hadde jeg en følelse av at her blir det ikke sagt noe som vi ikke vet fra før. Jeg hadde en spesiell forventing til sesjonen om klimajobber, men det ble ikke sagt stort mer enn at noen kan jobbe med å etterisolere bygg og bygge mer klimavennlige hus.

Litt mer oppløftende var en av de mindre sesjonene om Norsk matsikkerhet og global klimarettferdighet. Her fikk vi innblikk i arbeidet til Kirkens Nødhjelp og deres ungdomsorganisasjon Changemaker.

På slutten av dagen var temaet Klimavalg 2021. En rekke kjente politikere stilte opp med sine velkjente fraser. Det er en stor fare i dag at de som er opptatt av klimaendringene møter opp og heier på hverandre. Det kan selvsagt skape en god stemning, men det blir også kun et ekkokammer.

Neste år håper jeg at Broen til framtiden våger å ta opp litt mer utfordrende emner, og at de gir hvert tema bedre tid, så vi kan oppleve at det faktisk finnes en vei framover, og at vi ikke kun blir sittende på den ene bredden og klappe for vårt eget engasjement.

Rapportlansering – Nytt økonomisk system

20. februar var det stappfullt på Kulturhuset i Oslo hvor unge og eldre trykket seg sammen i 3. etasje. Det var lansering av rapporten Hvorfor trenger vi et nytt økonomisk system, historier fra det nye Norge.

Deltakere i paneldebatt

Panelsamtale fra lansering av rapporten „Hvorfor trenger vi et nytt økonomisk system, historier fra det nye Norge“. Fra venstre: Alberte fra Rød Ungdom, Teodor fra Grønn Ungdom, Hege fra Spire, og Hanne som har bidratt til rapporten. Foto: Victoria Vale/Spire

Bak rapporten sto organisasjonene Spire, Latin-Amerikagruppene, Attac Norge, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom. Alle vil arbeide for et nytt økonomisk system med større sosial rettferdighet og miljøtiltak som kan skape nødvendig endring.

Systemet skal:

  1. Være et middel for å sikre gode liv og ivareta miljøet.
  2. Ivareta livsgrunnlaget til mennesker og dyr innenfor planetens bæreevne.
  3. Sikre at politiske beslutninger ikke tas bak lukkede dører.
  4. Frigjøre mennesket fra profittjag og et markedssystem som fordrer konkurransetvang, og i stedet fremme samarbeid.
  5. Måle et lands velstand i menneskelig tilfredshet og velferd, samt naturens tilstand.
  6. Innebære at imperialismen opphører.
  7. Slette gjeld i utviklingsland og oppheve urettferdige handelsavtaler.
  8. Sikre at produksjon er bærekraftig og rettferdig.
  9. Forvalte naturressurser demokratisk hvor naturresursene tilfaller fellesskapet.

Rapporten finner du blant annet på Attacs hjemmeside.

Kvelden hadde gode underholdningsinnslag og engasjerte innlegg fra mennesker som opplever negative sider av dagens Norge. Mange opplever at vi må komme oss videre i en annen retning, men få hadde tanker om hvilke skritt det er mulig å ta.