Nr.
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

25 år med feministisk økonomi

Jannike Østervold

Norske Margunn Bjørnholt er medredaktør for antologien ”Counting on Marilyn Waring”, som utgis av det kanadiske forlaget Demeter press. Antologien belyser hva som har skjedd siden Marilyn Waring utga sin bok ”If women counted” i 1988 og om hennes kritikk stadig er gyldig i dag.

Marilyn Waring utga i 1988 sin banebrytende bok If women counted, der hun tok opp hvor utilstrekkelig BNP (brutto nasjonalprodukt) var for å måle verdiskapingen i et samfunn, ettersom det ikke tok hensyn til kvinners ubetalte arbeid eller til forbruk av naturressurser. Boken vakte stor oppmerksomhet internasjonalt og oppfattes som starten på et nytt fagfelt, feministisk økonomi.

Margunn Bjørnholt har bakgrunn i samfunnsfag og økonomi, med magistergrad i sosiologi. Magisteravhandlingen hennes handlet for øvrig om alternative finansinstitusjoner, der hun blant annet studerte Cultura lånesamvirke, forløperen til Cultura Bank. Gjennom sitt medlemskap i MIRCI (Motherhood Initiative for Research and Community Involvement), en canadisk organisasjon for morsforskning, kom hun i kontakt med en gruppe forskere som arbeidet med feltet kvinner og økonomi, og etter en vellykket konferanse oppsto ideen om å lage oppfølger til Marilyn Warings arbeid. Sammen med sin medredaktør Ailsa McKay har Margunn plukket ut 17 artikler av 31 forfattere fra 9 land, som viser hvordan Marilyn Waring har inspirert forskere, aktivister, studenter og politikere over hele verden.

Marilyn Warings bok er en av de få akademiske bøkene som virkelig har bidratt til endring, mener Margunn. Mange land har laget alternative indikatorer ut fra kritikken hennes av nasjonalregnskapet. I mange land, blant annet Skottland, har de fått til et system for årlig vurdering av budsjettet ut fra et kjønnsperspektiv.

Økonomistudenter sosialiseres til egoisme

På spørsmål om hva som er forskjellen på feministisk økonomi og tradisjonell økonomi svarer Margunn at feministisk økonomi bygger på en kritikk av grunnforutsetningene og menneskesynet i økonomifaget – at menneskene er egoistiske einstøinger, som handler bare ut fra seg selv. „De eneste som til en viss grad oppfører seg i tråd med økonomenes menneskesyn er økonomer, og de er blitt sånn gjennom studiene“, sier Margunn og refererer til studier som har sammenlignet økonomistudenter og andre studenter og så på om de var villige til å ofre noe for fellesnytten. I begynnelsen av studiet så man ikke forskjell på økonomene og de andre, men når økonomistudentene kom lengre opp i studiet begynte de å bli mer egoistiske.

„Tradisjonell økonomi ignorerer grunnleggende forhold – som det at vi er avhengige og trenger omsorg. Artikkelen til Sabine o’Hara tar opp hvor viktig omsorg er, både for å forstå og opprettholde økonomien“, sier Margunn.

Et annet kapittel tar for seg forholdet mellom økologisk økonomi og feministisk økonomi, to kritiske tradisjoner som kanskje ville tjene på en større grad av samarbeid. De to retningene har mye til felles, ved at de er opptatt av hvordan vi verdsetter og forbruker naturen, men kjønnsperspektivet mangler stort sett i økologisk økonomi. Kapittelet er skrevet av de norske bidragsyterne Iulie Aslaksen, Torunn Bragstad og Berit Ås.

Ikke så like som vi tror

„Vi er ikke vant til å tenke på økonomi og kjønn, vi tror vi er så like, men det er fremdeles store kjønnsforskjeller i Norge“, sier Margunn. „Vi vet at de gruppene som er fattige og blir fattige i stor grad er kvinner. Med den nye pensjonsreformen kommer kvinner veldig dårlig ut. Økonomisk er det mye større kjønnsforskjeller enn det man liker å tenke på. Privatisering har ulike konsekvenser for kvinner og menn. Feministisk økonomi gir oss også kunnskap om hvorfor vi må ha fellesløsninger, at vi ikke bør privatisere alt. Staten har en viktig rolle. Mange kvinner jobber i offentlig sektor, og mange kombinerer lønnsarbeid og omsorgsforpliktelser. Det har vist seg i land som har kuttet kraftig i velferdstilbudet at enslige mødre og eldre kvinner har blitt presset til å ta omsorgen som staten før leverte. Det er viktig å etterspørre analyser av kjønnsvirkninger av politikken og kjønnsdelt statistikk. Vi mangler kunnskap og verktøy – det er ikke bare politikernes feil, men også universiteter og høyskoler, som har sviktet oppgaven sin.“

Ikke eget fag i Norge

Feministisk økonomi er genuint tverrfaglig. Kanskje er det en medvirkende årsak til at ingen norske utdanningsinstitusjoner har satset på å utvikle feministisk økonomi som et eget fag? I andre land er det en egen akademisk disiplin, med jevnlige konferanser, og det undervises opp til doktorgradsnivå. Det er merkelig, synes Margunn, all den tid Norge har vært et foregangsland i å gjøre tidsbrukstudier for å synliggjøre kvinners ubetalte arbeid i hjemmet. Men hun mener det kan ha sammenheng med at økonomiprofesjonen er sterkt mannsdominert og at artikler om feministisk økonomi, som stort sett er skrevet av kvinner, rett og slett ikke blir satt på pensumlisten. Menn leser ikke kvinnelige forfattere, mens kvinner leser både mannlige og kvinnelige forfattere, sies det.

Feministisk økonomi har selv gått utover kjønn og er opptatt av spørsmål omkring menneskerettigheter, regulering av finansmarkedet, miljø, klima og forvaltning av allmenninger. Feministiske økonomer tar også fatt i de store spørsmålene om planetens overlevelse. Forskere i dag som for eksempel jobber med makroøkonomi og menneskerettigheter går langt utover det som var den feministiske økonomiens utgangspunkt.

Verdien av morsmelk

En interessant artikkel er den australske artikkelen om morsmelk. Her får vi blant annet vite at Norge har anslått verdien av produksjonen av morsmelk fra tidlig på nittitallet. Ved ikke å sette verdi på kvinnenes tidsbruk ved amming overvurderer man verdien av markedsarbeid. Forfatteren Julie P. Smith argumenterer for at verdien av morsmelk bør inn i BNP.

Det finnes et marked for morsmelk og en pris. Man kan kjøpe morsmelk på nettet, og tanken bak prissettingen er å kompensere kvinnene for tidsbruken. Det er også et marked for ammer i land der svangerskapspermisjonene er korte.

Ammer du barnet ditt selv er verdien ikke synlig i nasjonalregnskapet. Men hvis du kjøper morsmelkerstatning bidrar du til BNP. Hvis du ansetter en amme og selger din arbeidskraft kan du bidra enda mer til BNP. I beste fall får ammen hvitt betalt, og dere bidrar begge til BNP.

Australia har ikke inkludert verdien av morsmelk (anslått til 2 milliarder dollar pr. år) i BNP, mens produksjonen av morsmelkerstatning (anslått til 200 millioner dollar pr år) er med.

Ubetalt arbeid – store verdier

Norge var tidlig ute med å gjøre en del av tingene som andre land gjorde som resultat av Marilyn Warings bok. Norge regnet med det ulønnede arbeidet i nasjonalregnskapet fra slutten av 1800-tallet, men sluttet da man gikk over til den nye internasjonale standarden på 1950-tallet. Man var også i forkant når det gjaldt tidsbruksstudier. SSB har gjennomført tidsbruksstudier siden 1970. Fra 1988 har man også beregnet den økonomiske verdien av husholdsarbeidet ut fra tidsbruksstudiene.

Den norske forskeren Charlotte Koren ga ut en bok i 2012, hvor hun oppsummerer kvinnenes rolle i økonomien, med overgang fra husholdsøkonomi til markedsøkonomi. Her påpeker hun at en del av det vi har regnet som vekst egentlig bare er at produksjonen i husholdningene er flyttet til markedet, slik at veksttallene egentlig bør nedjusteres. Charlotte Koren har sammen med Iulie Aslaksen skrevet et kapittel om ubetalt husholdningsarbeid, økonomisk vekst og konsummuligheter. De konkluderer med at ubetalt arbeid i husholdningen står for en betydelig økonomisk verdi både i utviklede land og utviklingsland, og hvis man kan få oversikt over hvor mye det utgjør, vil det gi et mer komplett bilde av husholdningenes velferd.

I en kort artikkel som dette er det bare mulig å gi noen få smakebiter av innholdet. Konklusjonen blir at forfatterne har laget en verdig oppfølger til Marilyn Warings bok, et bidrag til et mer menneskelig og omsorgsfullt samfunn.

Antologien kan bestilles fra Demeterpress

Bjørnholt, Margunn; McKay, Ailsa (eds)
Counting on Marilyn Waring. New Advances in Feminist Economics
Bradford: Demeter Press/Brunswick Books 2014