Totalt er det i Norge bygget snart 80 hus av halm og leire. Mange av disse er boliger. For en som aldri har besøkt eller sett et halmhus kan det virke noe usikkert å bygge av slike uvanlige materialer, men husene står, og de som bor der trives.

På www.halmhus.no kan du selv se hvor husene er og hva som foregår i Norsk jord- og halmbyggerforening (NJH). Her kan en også lese om foreningens arrangementer og foredragsvirksomhet.

Samling av kunnskap

Det har lenge vært etterspurt gode byggmanualer for halmhus. Aktuelle spørsmål har vært hvordan overgangen mellom tak og vegg gjøres best mulig og plassering av stendere i veggen. Man kan finne tegninger på dette i gode halmbyggebøker og sporadisk på nett, men det er sjelden at de er tilpasset nordiske værforhold og norske byggeforskrifter. Vi har nå så mange års erfaring med halmhusbygging i norsk klima at vi kan gi noen retningslinjer ut i fra dette. Foreningen jobber for tiden med å samle erfaringene i en liten serie byggdetaljsblader. De vil være rikt illustrert med lett forståelige tegninger i 2D og 3D med tilhørende beskrivelser og er ment å kunne brukes side om side med SINTEF-Byggforsks detaljbladsserie. I september vil de første av våre byggedetaljsblader bli gjort fritt tilgjengelige på våre nettsider. Vi håper at klare og lett forståelige manualer vil kunne senke terskelen for å bygge halmhus. I dag trengs det mot for å sette i gang med et halmhusprosjekt. God dokumentasjon vil gjøre denne prosessen lettere i møte med kommune og håndverkere. Dette prosjektet styres i dag av Finn Østmo.

Forskning

I forbindelse med Gertruud Kunst og Sascha Böhmes halmhusbygg på Terra Libera i Vestfold har foreningen sponset installasjonen av fuktmålere i veggen. Formålet er å opparbeide målingsdata på hvordan fukttransporten skjer i halmhusveggen. Man har lenge antatt at leira i veggen fungerer som en slags fuktbuffer, som bidrar til å holde luftfuktigheten innendørs noenlunde konstant. Videre vil fuktinnholdet i veggen være viktig for om råte- og soppvekst vil kunne finne sted. Med dagens konstruksjoner har ikke råte i halmhus vist seg å være et problem. Men siden spørsmålene rundt fuktakkumulasjon og -transport i veggen er så viktige for husets inneklima, er det viktig med god dokumentasjon på dette.

Som en del av utdanningen min som sivilingeniør ved UMB studerte jeg leirpussens evne til å motstå krefter fra vind alene. Bakgrunnen er at man lenge har sett at den leirpuss man kler inn halmballene med har en betydelig styrke. Målet mitt med oppgaven var å tallfeste denne styrken. Videre satte jeg det som et mål å studere om denne styrken alene var stor nok til å avstive et evt. halmhus.

Bygging av halmhus

Her blandet jeg meg fram gjennom ulike mørtelblandinger for å finne den leirpuss som var mest hensiktsmessig til bruk som vindavstiver.

Forsøket viste at leiren hadde betydelig avstivningsevne. Ved å øke dokumentasjonsgrunnlaget (gjenta forsøket) tror jeg man i noen tilfeller vil kunne bygge halmhus helt uten vindavstivere i tre (eller stål) som stiver av bygget – og samtidig møte forskriftenes krav til vindavstivning. Det vil i så fall kunne forenkle konstruksjonsmetoden noe.

Det avstivende bidraget fra halmpussen vil også være interessant ved bygging av høyhus av halm, hvor spørsmål rundt vindavstivning er enda mer viktig. En kortfattet utgave av debatten rundt oppgavens problemstillinger – med bilder – ligger ute på leirpuss.wordpress.com.