Spirene dyrkes i hydrokulturer. Her ser vi faglig veileder Mussie Woldehawariat på vei for å levere nyhøstede spirer til en kunde i nabolaget.

Jeg tror egentlig det startet i København for min del. Alfred, som jeg studerte sammen med, var bestemt på at han skulle jobbe med sosiale entreprenørskap, og jeg ante ikke hva han snakket om. Alfred var vel ikke helt klar over hva han ville, men han begynte med å sykle rundt i København for å treffe folk, få ny informasjon, få nye kontakter, og jeg hang meg på for å lære.

Etter et halvt år hadde vi truffet mange mennesker, og Alfred hadde virkelig klart å spisse budskapet om at folk ikke måtte sitte på hver sin tue hvis vi skulle løfte i flokk. I løpet av de fem første minuttene av Alfreds presentasjon hadde han folk med seg i nettverket som vi kalte for Kollaboration. Med kompetansen i dette nettverket arrangerte vi blant annet idéverksteder sammen med Københavns Kommune for å finne løsninger som kunne legge til rette for aktive pensjonister.

Inspirert av Alfred reiste jeg tilbake til Oslo hvor tanken egentlig var å etablere noe lignende og skape et samarbeid mellom Norge og Danmark, men det skulle ta noen år før jeg møtte Alfa Sverdrup Sommersol.

Alfa har bakgrunn som tech-gründer og har ganske mange prosjekter på CV’en. Vi møtte hverandre gjennom en felles arbeidsgiver og begynte å snakke om våre felles erfaringer omkring startups.

FRA PROSJEKTIDÉ TIL IVERKSETTING

Alfa og jeg snakket i ukesvis om hva vi skulle gjøre og hvordan vi skulle gjøre det. Og vi gjorde som Alfred. Vi snakket med folk. Vi hadde en idé om at vi skulle dyrke salat og mikrogrønnsaker ved hjelp av hydrokulturer. Men vi var usikre på hvem som skulle være kunden. Alfas kone hadde sett Eyvind Hellstrøm hjelpe Blå Kors med kaféen, og hun foreslo at vi kunne selge salat til dem. Da støttet vi også et godt tiltak.

VI fikk til et møte med Blå Kors Kontaktsenter der vi snakket med Tom og Trine. Det var Tom som sa at den kompetansen dere trenger har vi her på huset. Her har vi mange som har dyrket ting hjemme (les; hasj og marihuana – gjestene hos Blå Kors synes ikke noe om at vi legger det frem på denne måten, men Tom – som selv har vært tung rusmisbruker – syntes det var helt greit), og de vil sikkert være med på et prosjekt hvor de får brukt denne kompetansen.

Jeg og Alfa så på hverandre og skjønte ganske fort at dette var en god idé. Vi gikk i gang med å lete etter lokaler. Hadde Blå Kors noe vi kunne bruke? Vi ville jo gjerne få vise ‘proof of concept’; at vi faktisk fikk dette til, og at Blå Kors skulle se verdien av å samarbeide med oss i Please Mind The Gap.

Hos Jostein Hågan på Blå Kors Kontaktsenter møtte vi stor entusiasme. Jostein er nasjonal leder for gatenære tiltak i Blå Kors, og vi diskuterte hvordan vi skulle gå frem for å få gjestene med på dette. Meningen er jo at de skal føle mestring. I tillegg er vi også blitt fortalt at de virkelig ønsker å gi noe tilbake til Blå Kors, som alltid er der for dem, og dette prosjektet vil kunne bidra til at kaféen hos Blå Kors blir selvforsynt med spirer og mikrosalat. Etter hvert vil det også kunne la seg gjøre å dyrke grønnsaker.

MILJØMESSIG, SOSIALT OG SNART OGSÅ ØKONOMISK BÆREKRAFTIG

Vi fikk lov til å bruke kjelleren på Blå Kors Kontaktsenter og til å bruke de tingene de hadde der til å lage hydrokulturer. Vi har investert en del tid og hatt noen omkostninger til materialer. Det er likevel low cost. Mye er gjenbruk og skaffet fra rivningsprosjekter.

For å kunne jobbe med gjestene hos Blå Kors Kontaktsenter er vi nødt til å være tålmodige. Det nytter ikke å presse dem til oppgaver. Da vil de forsvinne. Hensikten er at de skal føle mestring, mening og kanskje i siste instans få en idé om at dette er noe de selv kan og vil drifte og til og med kanskje bygge en liten mikrovirksomhet hvor de kan være sin egen herre.

I samtalene Alfa og jeg har hatt har vi diskutert den berømte tredoble bunnlinjen i det å være sosial entreprenør, og vi har kommet frem til at vi er godt innenfor. Økonomisk vil det la seg gjøre å tjene på dette når vi har nådd en viss ukentlig produksjon. Da vil Mussie Woldehawariat – som er vår fagperson – kunne få sin lønn for å være den som veileder gjestene, samt står for den faglige innsikten. Det er også et miljøperspektiv her. Vi har noen få kunder som ligger i en radius av 200 meter fra Blå Kors. Disse får spirer som er høstet bare få minutter før de blir levert. På sikt vil urbant landbruk kunne bidra til å dempe presset på tradisjonelt landbruk. Og dersom gjestene hos Blå Kors Kontaktsenter trives med disse oppgavene og vil være med å bygge mer rundt dette, vil det forhåpentligvis gi dem en mening med tilværelsen og kanskje til og med hjelpe dem ut av en situasjon de ikke ønsker å være i. For det er meningen at prosjektet sammen med Blå Kors skal være ett av mange.

ARBEID TIL 2000 MENNESKER INNEN TI ÅR

Vi ønsker å sette fokus på det felles ansvaret vi har for at flest mulig skal ha et anstendig liv, men også på de miljøutfordringene vi står overfor.

Vårt hårete mål er å sysselsette 2000 personer innen ti år ved hjelp av mikrovirksomheter som tar utgangspunkt i individets kompetanse og erfaring. For vi trenger både små og store aktører.