Nr. 2018/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Rob Hopkins

PROFESSOR OVE JAKOBSEN, SENTER FOR ØKOLOGISK ØKONOMI OG ETIKK, NORD UNIVERSITET / Nils Aguilar

Publisert: 09/10/2018

Transition Towns-bevegelsen ble etablert i 2005 i den engelske småbyen Totnes. Senere er det etablert ‘transition’-prosjekter over hele verden.

INNLEDNING

Transition Towns-bevegelsen ble etablert i 2005 i den engelske småbyen Totnes. Senere er det etablert ‘transition’-prosjekter over hele verden. Bakgrunnen for Rob Hopkins’ miljøengasjement og etableringen av Transition Towns var overbevisningen om at samfunnet står foran en dramatisk endring som følge av at oljen er i ferd med å ta slutt (peak oil). Han mente at vi står foran to alternativer, enten setter vi i verk dyptgripende tiltak for å redusere behovet for energi nå, eller så venter vi til krisen tvinger oss til å foreta endringer. Transition Towns velger det første alternativet. Målet er å utvikle kreative løsninger som bidrar til å skape en fremtid preget av redusert avhengighet av fossile energikilder. I praksis betyr det å gjøre lokalsamfunn selvforsynt med så mange produkter som mulig, blant annet gjennom økt produksjon av lokale matvarer.

Transition Initiatives are strengthened when they take account of both the inner and outer dimensions of change

SAMARBEIDENDE NETTVERK

Et viktig virkemiddel for å utvikle selvforsynte samfunn er å etablere integrerte, samarbeidende nettverk. Transition Towns har som oppgave å knytte forbindelser mellom de ulike aktivitetene og beskrive hvilke stadier en transition prosess som regel går gjennom. I tillegg skal Transition Towns gi impulser og inspirasjon til utvikling av prosjektene. Transition Towns suksess bygger på at alle prosjekter er initiert av menneskene som bor i lokalsamfunnene, med andre ord frivillige bottom-up løsninger. Arbeidsgrupper blir etablert for å håndtere ulike utfordringer. Som eksempel kan én gruppe arbeide med prosjekter som skal øke lokal produksjon av mat, en annen gruppe finner frem til løsninger som reduserer behovet for fossil energi og en tredje gruppe utvikler prosjekter som skal gi rimelige boliger med god kvalitet til alle. I tillegg til praktiske prosjekter er det også behov for utvikling av skoletilbud og kulturelle aktiviteter, som alle som vil kan delta i. For å fremme den lokale økonomien kan det være hensiktsmessig å etablere lokal valuta. Totnes pund er en komplementær valuta, som kan brukes i over 70 butikker og bedrifter. Lokal valuta bidrar til å stimulere produksjon, distribusjon og forbruk av lokale varer og tjenester. I tillegg til Totnes pund finnes det i England lokale valutaer i Lewes, Brixton, Stroud, Cardiff og Bristol.

We aren’t looking to create a “nothing in, nothing out” economy, but rather to close economic loops where possible and to produce locally what we can

SELVORGANISERENDE

I følge Hopkins er det helt avgjørende at alle deltar og bidrar i utviklingsprosjektene, på denne måten øker engasjementet, og menneskene føler seg forpliktet på en helt annen måte enn det som ofte skjer med offentlige tiltak. Vi må snakke et språk som folk forstår, og vi må bidra til morsom og meningsfylt aktivitet, som gjør at de får lyst å være med, sier Hopkins. Et viktig poeng er at alle ‘transition’-prosjekter skal være selvorganiserende. De krever ikke tilgang på store økonomiske ressurser, og de krever i liten grad offentlig godkjenning. Det er bare å sette i gang, ifølge Hopkins. Det er opp til de enkelte gruppene å bestemme hva de skal gjøre og hvordan. Konsekvensen er blant annet at tiltak i Brasil kan være svært forskjellige fra de som er utviklet i England. Dersom prosjektene blir vellykket, har de stor spredningseffekt, mye større enn det påbud og krav fra myndighetene har. Han er imidlertid tydelig på at samspill med de lokale myndighetene ofte har positiv virkning.

Sustainable development cannot be imposed from above. It will not take root unless people across the country are actively engaged

DIALOG

Hopkins argumenterer i alle bøkene sine for at ‘open space’ er den dialogmetoden som egner seg best for å skape endring nedenfra. Forklaringen er at en ‘open space’-dialog starter uten forutsetninger. Det er gruppen selv som bestemmer spørsmål og prosess. Han viser til erfaringer som indikerer at metoden er fleksibel og skaper engasjement blant deltakerne. Metoden er også egnet til å utkrystallisere konkrete temaer for videre arbeid i grupper. Hopkins påpeker at endring skjer gjennom tiltak som hver for seg kan virke ubetydelige, men som til sammen gir en voldsom endringskraft. For å lykkes er det viktig at kommunikasjonen når både hode, hjerte og hender.

HODE

Hode symboliserer argumentasjon basert på kunnskap og logiske slutninger. Det er derfor viktig å være godt informert og å utvikle evnen til å fremføre argumentene på en tydelig og forståelig måte. Hopkins mener det er viktig å skille mellom løsninger som bygger på en videreføring av et system som forutsetter at alle problemer kan løses gjennom teknologisk utvikling og løsninger som forutsetter en endring i vår måte å forstå samfunnet på. Hopkins referer Einsteins kjente utsagn: «Vi kan ikke løse problemene med den samme tenkningen som skapte dem».

HJERTE

Hjerte viser til inderliggjøringen av de utfordringene samfunnet står overfor. Det er i den forbindelse viktig at alle bidrar med fortellinger som på den ene siden viser hvordan transition bidrar til å gjøre livet enklere og bedre, og på den andre siden tydeliggjør hvordan tiltakene kan ha uforutsette negative sider. Fortellinger appellerer i større grad til følelser og det hele mennesket enn det rasjonelle argumenter gjør. Hopkins bruker også utopi som metode for å vise hvordan fremtids-samfunnet kan være diametralt forskjellig fra samfunnet i dag.

HENDER

Hender viser til konkret handling, hva som må gjøres for å skape endring i ønsket retning. Transition-bevegelsen poengterer at handling må skje nå, og det må skapes grunnlag for kollektiv handling. Hopkins skisserer tre krav til prosjektene som støttes av Transition Towns: 1) De må bidra til individuell vekst hos deltakerne, 2) De må styrke relasjoner i samfunnet gjennom etablering av samarbeidende nettverk, og 3) De må være til fordel for klodens økosystemer.

KONKLUSJON

Rob Hopkins påpeker at transition-­bevegelsen har utviklet seg på flere områder fra starten og frem til i dag. Det har skjedd endringer geografisk, i dag er det ikke bare Transition Towns, det er i tillegg transition distrikter, storbyer, landsbyer og nabolag. Fokus har også endret seg fra ensidig å forberede samfunnet på peak oil til økt fokus på å bidra til sosial rettferdighet, lokalt, nasjonalt og globalt. Et viktig tiltak er å utvikle en lokal økonomi, basert på lokale ressurser for lokale behov. Blant annet viser Hopkins til at det å utjevne forskjeller mellom fattig og rik er helt avgjørende for å skape et bedre samfunn for alle, i harmoni med naturen.