Tanken om å dra som frivillig arbeider slo meg først et par måneder før jeg plutselig stod med beina plantet i Ulan Bator, hovedstaden i Mongolia. Det er ingen hemmelighet at det er enkelte land som har det bedre enn andre, og terskelen burde da være lav for å gjøre noe med disse forskjellene; å gjøre noe for rettferdigheten mellom meg og oss og våre medmennesker. Å kunne gå fysisk til verks med dette var en sterk motivasjon for meg. Det er ikke noe galt i å gi penger til de riktige hjelpeorganisasjonene, men det er en helt annen opplevelse å være tilstede der du faktisk kan møte mennesker og sanse realitetene. I både Mongolia og Uganda er fattigdom vidt utbredt. Dette frarøver mange en behagelig livsstil, men mer betydningsfullt; helse og muligheter. Muligheter til å lære og til å studere, noe vi selv er oppvokst med som en del av hverdagen og oppveksten. Hvordan skal mennesker uten opplæring vite hva som er bra for kroppen av mat og drikke? Hva skal disse menneskene gjøre når de er syke og ikke har penger til medisinsk hjelp? Det er liten tvil om at det er tid for å investere i fremtiden til verdenssamfunnet og være med å bidra selv.

Å dra på arbeidsleir i utlandet medfører fantastiske og sterke opplevelser. Man kommer tett på problemer man ellers er hundrevis av mil unna, og man får pratet med personer vi ellers bare ser på nyhetene klokka 19. Ulike bidragsområder varierer stort, og det finnes arbeid overalt som et hvilket som helst menneske oppvokst i vesten kan være til hjelp med. En fantastisk side av det frivillige arbeidet er å få være en del av et unorsk samfunn og få oppleve steder som ikke er tilrettelagt for andre reisende. Du får fullt ut oppleve kulturen og menneskene, og du er så hjertelig velkommen. Jeg har selv vært flere ganger på ferie for å oppdatere hudfargen min, men jeg har innsett at det blir ikke mindre sol av å bruke dagen ute på leir med andre. I helgene har du ofte fri, og lokalsamfunnet har gjerne masse gode idéer for hvor du kan dra, hvor og hva du burde spise, og hvem du burde bo hos. De andre frivillige du bor og jobber med knytter du også uunngåelig sterke bånd med. Jeg har aldri angret på disse eksotiske og annerledes arbeidsturene jeg har vært på, og jeg har oppdaget en helt ny måte å oppleve land og kulturer. For litt fysisk arbeid og tilstedeværelse for barn og unger har jeg fått så utrolig mye tilbake, noe jeg alltid kan smile av bare ved tanken.