Nr. 2015/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

WWOOF-FORNO?

Spira Svendsen

Den noe forvirrende tittelen etterfølges forhåpentligvis av en mer oppklarende tekst! Spira Svendsen bidrar denne gang med informasjon og inspirasjon om opphold på økologiske gårder. Det er nemlig dét tittelen handler om: WWOOF – WorldWide Opportunities on Organic Farms.

Undertegnede var så heldig å få prøve WWOOFing for første gang i april 2014, og det blir definitivt ikke siste gang. Det var for øvrig på høy tid, ettersom jeg har studert økologisk landbruk de siste to årene. Med denne bakgrunnen skulle man kanskje tro at jeg allerede var vel bevandret i gårdslivet, men den gang ei. Studiet ved Høgskolen i Hedmark er nemlig nett- og samlingsbasert, og høyst teoretisk. Det var derfor stor stas å få tilbringe en uke med å kjøre traktor, høste tidlige grønnsaker og ikke minst sette poteter!

Ferden gikk til Cloughjordan Ecovillage i Irland, hvor det blant mye annet finnes en økologisk andelsgård som produserer det de omtrent 70 andelseierne (for det meste innbyggere i økolandsbyen) ønsker. Per i dag er det kun planteproduksjon på gården, men det er planer om å utvide driften til også å omfatte dyr. Inntil videre har de avtale med en økologisk bonde i nærheten, som hver morgen leverer rå melk til lagerrommet hvor andelseierne plukker opp varene sine. Mandag, onsdag og fredag høstes det grønnsaker og annet snadder fra gårdens arealer, og systemet er tillitsbasert slik at alle selv henter det som utgjør deres andel fra lageret.


Null problem å stå opp klokka syv om morgenen når utsikten fra traktoren ser slik ut!

Mitt opphold på gården varte i en uke, men jeg skulle gjerne vært mye lenger! Både de to fast ansatte bøndene samt de andre frivillige (blant annet to som skulle være der i et helt år på et slags EU-stipend) var utrolig hyggelige og kunnskapsrike mennesker. Arbeidsdagene var av behagelig lengde med trivelige rastepauser, og det var ellers en fin balanse mellom enkle oppgaver og arbeid hvor kroppen fikk brukt seg godt. Det beste var kanskje at bøndene aldri gikk lei av å svare på alskens spørsmål! Et annet høydepunkt var de to ponniene og de to hestene som tilhørte den ene bonden – jeg fikk frie hender til å kommunisere og leke med dem og storkoste meg med å prøve ut teori fra en positiv (med fokus på innlæringspsykologi) hestetrenerutdannelse jeg har begynt på. På sikt er bondens drøm å benytte de to hestene i gårdsdriften, ettersom pløying og harving med hest forårsaker langt mindre jordpakking enn kjøring med traktor gjør. Dette er bra for jordkvaliteten og dermed matkvaliteten!

Jeg sov kjempegodt i medbrakt telt og fikk nøkkel til en av økolandsbybeboernes hus slik at jeg kunne benytte bad og kjøkken etter behov. Det var fritt frem for å spise av gårdens grøder, og i tillegg fikk jeg stort sett daglige middagsinvitasjoner av økolandsbybeboere. Det var kjempeinteressant å få anledning til å prate inngående med flere av dem – Cloughjordan Ecovillage er befolket av en variert og svært oppegående gjeng mennesker som alle har ulike tilnærminger til en mer bærekraftig fremtid. Det som gjør stedet mest spesielt i økolandsbysammenheng er kanskje den korte fartstiden på rundt fem år og det store fokuset på grønn teknologi. Per i dag er det cirka 50 hus der, men det er tomter til ytterligere 60–70 hus!


Potetsetting anbefales på det varmeste – like meditativt som det er matnyttig.

Det er ingen tvil om at jeg vil anbefale WWOOFing på det varmeste. Det geniale er at det kan gjøres i så mange varianter, slik at alle kan finne noe som passer dem. Både lokasjon, varighet, type oppgaver og mer til kan stort sett matche personlige ønsker. Dette er mulig takket være de nasjonale WWOOF-organisasjonene i ulike land, samt den internasjonale WWOOF-organisasjonen som dekker de øvrige landene. Disse organisasjonene drifter nemlig nettsider hvor økologiske gårder og fremtidige WWOOFere kan opprette profiler med informasjon. Gårdene opplyser om hvilke perioder av året de tar imot WWOOFere, hva slags tidsspenn de er åpne for, hvilke arbeidsoppgaver de tilbyr, detaljer rundt mat og overnatting og så videre. Stort sett er regelen at man får kost og losji i bytte mot vanlige (dog svært lærerike) arbeidsdager på gården, men noen gårder betaler i tillegg lommepenger. Om det for eksempel frister med en langhelg eller for den saks skyld flere måneder i Spania i løpet av vinteren, er det altså bare å opprette profil på den spanske WWOOF-siden, lese profilene til aktuelle gårder og så sende en henvendelse til de som frister mest.

Mange bruker WWOOFing som en måte å reise på, lære språk eller bli kjent med nye kulturer samtidig som man gjør noe nevenyttig og lærer om økologisk matproduksjon. Jeg ønsker å understreke at WWOOFing ikke bare er noe som passer for backpackende 20-åringer – takket være alle de nasjonale nettsidene med profiler er det mulig å søke seg frem til noe som passer for enhver smak, også for hele familier. Det skal dessuten nevnes at man slettes ikke trenger å dra utenlands for å WWOOFE. I juni 2014 er det 95 registrerte gårder på WWOOF Norways nettside, så her er det en god anledning til å bli bedre kjent med eget land!

Spira Svendsen er kunde i Cultura Bank.

Nettadresser: