Nr. 2019/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Fire mennesker i paneldebatt

Rethinking sustainability

ARNE ØGAARD / Paneldebatt om økologisk økonomi, bærekraft og vekst. Fra venstre: Mads Greaker, Ove Jakobsen, Arild Vatn og Ebba Boye. (SAMUEL BERNTZEN, RETHINKING ECONOMICS)

Bærekraft, vekst eller begge deler?

Lørdag 9. februar strømmet unge og eldre til Eilert Sundts hus på Blindern. Rethinking Economics seminar om «Bærekraft, vekst eller begge deler?» var fulltegnet og pågikk i to parallelle sesjoner fra ti til seks, etterpå fortsatte samtalene på et utested i Oslo.

I løpet av dagen fikk en rekke innledere slippe til med bidrag på fra 10 til 20 minutter, innledningene ble fulgt opp av panelsamtaler og spørsmål fra salen. Sesjonene ble dyktig ledet av unge kvinner fra Rethinking Economics. En kunne velge mellom sesjoner på engelsk og norsk. Jeg fulgte konsekvent de norske, og mine notater dekker derfor bare halve konferansen.

Mads Greaker fra OsloMet innledet med betraktninger fra miljøøkonomien. Han påminnet om at CO2 innholdet i atmosfæren i 2018 er høyere enn noen gang tidligere. Bare en bitte liten del av dette kommer fra Norge, og er det da noen mening i at vi skal gjøre en innsats? Norge har svært høye klimamål, men hvis vi stiller for strenge krav kan det oppstå karbonlekkasje. Andre land vil pumpe opp mere olje, og forurensende industri vil flytte ut. På den andre siden kan Norge være med på å utvikle teknologi for karbonfangst og nye former for fornybar energi, som kan komme andre til gode. Konklusjonen var at norsk innsats er viktig.

ØKOLOGISK ØKONOMI

Andre foredragsholder var Ove Jakobsen, som vakte interesse ved å henvise til de mange tenkerne som er opptatt av at vi må endre vår virkelighetsforståelse for å kunne løse de problemene som dagens mekanistiske tenkning har skapt. Vi må utvikle en organisk virkelighetsforståelse gjennom nytenkning. Foredrag om økologisk økonomi vekker ofte begeistring, men det stilles også spørsmål om dette ikke er en filosofisk utopi. Et svar var at å tro at vi kan fortsette som vi gjør i dag, er det egentlig utopiske. Men Ove Jakobsen fortalte også om konkrete prosjekter i norske kommuner som ønsker en bærekraftig utvikling. Prosjekter som baserer seg på innbyggernes eget engasjement. Arild Vatn fortsatte med noen momenter fra institusjonell økonomi og påpekte flere likehetstrekk med økologisk økonomi.

I debatten påminnet Mads Greaker om at vi må passe oss for å fremstille den neoklassiske økonomien som en karikatur. Økonomisk vekst innebærer effektivisering av arbeid. Arbeidskraft frigjøres, men hvordan ønsker vi å anvende denne arbeidskraften,og hvordan fordeles det overskuddet som skapes? Hvordan kan vi forhindre at økonomisk vekst medfører en belastning på naturen?

MÅLINGSTYRANIET

I neste sesjon var et hovedtema hvor vanskelig det er å måle utviklingen. Vi kjenner godt begrepet BNP, bruttonasjonalprodukt, som vanligvis defineres som den samlede produksjonen av varer og tjenester. Men Ingrid Harvold Kvangraven fra universitetet i York ga et innblikk i hvor komplekse utregningene egentlig er og hvordan de har endret seg slik at finansnæringen nå teller langt mer enn tidligere. Det pågår en lobbyvirksomhet for å påvirke utregningsmodellene for BNP, og et motiv kan være at landenes innflytelse i IMF og Verdensbanken avhenger av BNP.

Det er svært mye BNP ikke forteller oss om utviklingen i et land. Morten Jerven fra NMBU og Desmond McNeil fra UiO viste hvor lett det er å sette opp gode mål som FNs 17 bærekraftsmål, men hvor vanskelig det er å måle i hvilken grad målsettingene oppnås. I dag kan det hentes mye informasjon fra ‘big-data’, men vi må likevel være skeptiske til om dette gir en korrekt bilde av virkeligheten.

Kvinne holder innlegg i debatt

Få politikere tar miljøkrisen inn over seg, mener Ellen Stenslie, som forsker på grønne og sosiale tiltak i Storbritannia.

BÆREKRAFTIG FORBRUK

Marit Heller fra forskningsrådet skilte mellom rasjonelle aktører, som er mest opptatt av det som er nyttig for dem selv, og selvbestemmende aktører, som prøver å handle etter det som er viktig for fellesskapet. Arve Hansen fra UiO var opptatt av at vi må slutte å fokusere på den enkelte forbruker og at vi må forstå forbruk som et sosialt fenomen. Iulie Aslaksen påpekte hvor komplekse virkninger forbruket har, og hun holdt et varmt innlegg for det å kunne spise kjøtt fra norske husdyr på beite. Kjell Arne Brekke stilte spørsmål om et lavere forbruk ville medføre lavere arbeidsinnsats og dermed skade samfunnsutviklingen.

DET GRØNNE SKIFTET.

I siste sesjon var spørsmålet hvordan vi skal bevege oss mot en mer bærekraftig økonomi. Katinka Holtsmark holdt et engasjert innlegg for å bruke prismekanismen, men innså også at dette krever en god fordelingspolitikk. Jan Bråten viste hvordan prisen på solceller og annen fornybar energi har sunket og henviste til snøballeffekten. Ellen Stenslie, som forsker på grønne og sosiale tiltak i Storbritannia, påpekte at få politikere tar miljøkrisen innover seg, og hun ga eksempler på hvordan det oppstår sosiale entreprenører som er mer opptatt av å maksimere de sosiale og økologiske virkningene enn av å maksimere overskuddet. Ove Jakobsen beskrev lignende tiltak i Danmark. Dette viser at mennesker som vil virkelig kan gjøre noe.

 

 

Se flere filmer fra foredragene og debattene