Nr. 2021/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Aktuelle bøker

Hva skal vi leve av etter oljen?

Arne Øgaard

Publisert: 30/11/2021

Jordbruket må vurderes ut fra andre kriterier enn industriproduksjon.

Politikerne foreslår at vi skal leve av hydrogenproduksjon, batterifabrikker, datautvikling og mye annet. Ingen snakker om at det faktisk er mat vi trenger for å leve. I dag importerer vi en stor del av det vi spiser, men hvordan vil vilkårene være for matimport i fremtiden, og under hvilke vilkår produseres mat og fôr som importeres nå? Det er kjent at regnskog ødelegges for at vi skal kunne fore husdyr og oppdrettslaks. Men hva vet vi om hvilken fortid som ligger bak avokadoen vi finner i butikken?

Marie Aukrust gir i sin nye bok et vidt spekter av informasjon om moderne matproduksjon og handel. Men hennes hjertesak er det norske familiejordbruket.

Marie Aukrust gir i sin nye bok et vidt spekter av informasjon om moderne matproduksjon og handel. Men hennes hjertesak er det norske familiejordbruket. Skal vi sikre oss best mulig for fremtiden, må vi ta vare på de ressursene vi har. Det moderne industrialiserte jordbruket er basert på store enheter. Viktige jordlapper av høy kvalitet får dermed gro igjen samtidig som stordriften medfører ulike problemer både for klima, miljø, dyrevelferd og det sosiale livet på landet. Det er på høy tid at vi begynner å vurdere jordbruket ut fra andre kriterier enn industriproduksjon. Det haster med å gi jordbruket en ny plass i samfunnsutviklingen. Til denne prosessen har Marie Aukrust samlet mye kunnskap, hun kommer med viktige innspill, og hun bygger på et bredt kildegrunnlag.

Hun ville egentlig skrive en fyldigere bok. Men Dreyers perspektivserie har et begrenset format. Det er mulig at dette er grunnen til at fremstillingen virker noe sammentrengt. Teksten går hurtig fra ett tema til det neste. Men denne fremstillingsformen bidrar til et konsist og samtidig omfattende bilde av samtiden. Her som i de fleste andre bøker er det mange temaer som kunne vært utdypet grundigere, og det kan også forkomme detaljer som noen vil hevde er direkte feil. Men det er ikke så viktig. Det vesentlige er at boken gir et oversiktsbilde av vår tids hovedutfordringer.

Marie Aukrust har deltatt i solidariske aktiviteter i flere land, og hun forteller også fra sin oppvekst på en gård ved Lom. Beskrivelsene av personlige erfaringer og observasjoner tilfører boken liv og pust. Hun påminner om det meningsfulle og kvalitative som ligger i det å kunne samarbeide om mat- og husdyrproduksjon. Likevel er hun ingen livsfjern romantiker. Hun har klare krav til jordbrukspolitikken. Den må samordne klima- og bærekraftsmål.

Rekruttering med særlig vekt på nedlagte bruk vil være viktig. Vi trenger miljø- og klimatiltak for den enkelte gården og en teknologi som samsvarer med ressursgrunnlaget og økonomien. Jordbruksutdannelsen må satse på agroøkologisk, regenerativ drift, beitebruk og setring. Det offentlige må legger større vekt på våre forpliktelser etter Konvensjonen for biologisk mangfold.

Dette bare for å nevne noen av de områdene hvor Marie Aukrust krever endring. Hun skriver med innsikt og engasjement og bør leses av alle som er opptatt av de fremtidige livsvilkår.