Løsningen ligger i sunn vekst, som oppstår når veksten er både grønn og sosialt rettferdig. Men hva er det egentlig som skal vokse, er det det materielle forbruket eller er det pengemengden? Finnes det en passende og en ikke passende vekst? Bak vekstbegrepet skjuler det seg mange ulike oppfatninger. Stoknes stiller spørsmål om vi kan øke resursproduktiviteten, det vil si verdien som er skapt av økonomiske aktiviteter, samtidig som vi senker det økologiske fotavtrykket. Med formler og modeller viser Stoknes hvordan vi kan regne på både dette og den sosiale utjevningen.

Stoknes er optimist, han tror innovasjoner kan hjelpe oss fremover. Boken har mange eksempler på mennesker og bedrifter med gode prosjekter hvor det spares både energi og resirkuleres ressurser.

Stoknes er optimist, han tror innovasjoner kan hjelpe oss fremover. Boken har mange eksempler på mennesker og bedrifter med gode prosjekter hvor det spares både energi og resirkuleres ressurser. Den grundigste fremstillingen gir han av et prosjekt hvor han selv var med, og hvor målet var å isolere hydrogen fra naturgass. Her gir han også innblikk i hvor problematisk gjennomføringen viste seg å være i praksis.

Omtalen av de andre prosjektene er ofte for kort og rosenrød. Det gjøres mange viktige miljøtiltak i norsk næringsliv, men de fleste har også utfordringer. Jeg kunne derfor ønsket meg en litt grundigere presentasjon av færre prosjekter. Nå må vi lesere selv undersøke mer om hvordan det er med energiforbruk, råvareforbruk og eventuelle forurensninger.

Stoknes er ikke naiv. Han kjenner godt til grønnvasking og tilsvarende skitne knep. Han er innom vesentlige motforestillinger, men vil likevel være optimist. Spesielt når det gjelder sol­energi kan leserne få inntrykk av at vi lever i en verden med konstant solskinn.

Det står mye interessant og tankevekkende i denne boken, som historien om «Solar sisters». Det gis eksempler på bedrifter som ikke kun er opptatt av avkastning til investorene, men som arbeider etter prinsippet med den tredoble bunnlinje, med people, planet, profit. Han gir gode råd om hvordan bedrifter kan utvikles, hvordan vi selv kan bidra så det monner, og hvordan myndighetene kan arbeide. I temmelig rask fart føres vi gjennom en rekke ulike emner. Det er mange spennende eksempler, og det er ikke tvil om at mange anstrenger seg for å arbeide i en mer bærekraftig retning.

Likevel sitter jeg igjen med et spørsmål om hvor mye dette egentlig betyr for helheten, og om vi ikke trenger en mer dyptgripende endring av det økonomiske systemet. Vi kan også trenge å øke bevisstheten om hvordan vi kan få et bedre liv med et lavere forbruk av energi og materielle ressurser. Den globale ulikheten er lite omtalt i boken, og det er kanskje vår største utfordring. Stoknes er opptatt av at dagens mennesker forventer vekst. I den grad den kan tilfredsstilles ved hans definisjon av sunn vekst er det jo bra, men det spørs om ikke det viktigste vil være indre vekst, vekst av evnene til å takle dagens store utfordringer.