Nr. 2022/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Aktuelle bøker

Økolandbrukets historie i Norge

Arne Øgaard / MALIN LONGVA/ØKOLOGISK NORGE

Publisert: 24/11/2022

I dag kjøper vi økologiske produkter med største selvfølge, uten å ane noe om det omfattende arbeidet som ligger bak denne muligheten.

På slutten av 70-tallet arbeidet jeg på en gård som drev uten kunstgjødsel og sprøytemidler, og som var inspirert av den biologisk-dynamiske jordbruksimpulsen. Dette var en av flere driftsformer som på den tiden ble kalt alternativt jordbruk. Vi var ikke flere gårder enn at vi visste om hverandre, og det fantes ingen økonomisk støtte til miljøvennlig jordbruk. Det fantes ingen merkeordninger og ingen økologiske varer i vanlig dagligvare, men Helios-fellesskapet og Helios-butikkene var et viktig omsetningsledd, i tillegg til direkte salg fra gårdene.

Det biologisk-dynamiske jordbruket kom til Norge på begynnelsen av 1930-tallet, og på samme måte som i de senere alternative retningene ble det dyrket ut fra begeistring og naturinnsikt og ofte en svært beskjeden økonomi. Boken Økologisk landbruk i Norge gir korte, men gode beskrivelser av de første 60 årene.

På 1980-tallet startet et samarbeid for å få til en felles merke- og godkjenningsordning og også kontakt med myndighetene. Fra 1990 skjedde det store endringer. I tillegg til at det ble enighet om fellesbetegnelsen økologisk landbruk kom staten aktivt inn på banen. Årsaken til dette var først og fremst direktiver fra EU.

Dermed startet et omfattende samarbeid mellom idealistiske ildsjeler og offentlig byråkrati. Dette skjedde selvsagt ikke uten konflikter, men stor innsats fra enkeltmennesker bidro til det mange vil betegne som en ganske fornuftig ordning. Andre vil si at noe av tillitsaspektet og muligheten for individuelle tilpasninger har blitt ofret, og at den byråkratiske kontrollen har blitt for omfattende.

I dag kan vi kjøpe økologiske produkter i de fleste dagligvarebutikker. Vi tar dette som en selvfølge uten å ane noe om det omfattende arbeidet som ligger bak. Denne boken gir en ganske grundig innsikt i de mange prosessene som har foregått mellom byråkrater og idealister. Forfatterne Emil Mohr og Morten Ingvaldsen har begge god forankring i det biologisk-dynamiske jordbruket, og har deltatt med flere ulike posisjoner i de omtalte prosessene. Boken er derfor basert på førstehåndskunnskap, og den gir viktig innsikt i hvordan vårt samfunn fungerer.

I den siste delen, som dekker perioden fra 1990 til 2020, får vi også sentral informasjon om blant annet utvikling av retningslinjer, regelverk, statlige mål og styringsdokumenter. Andre emner er produsentrettede tilskudd, forskning, informasjonskampanjer, satsning på storhusholdninger og riksrevisjonens kritikk. Helt til slutt kommer en oppsummering av motgang og medgang.