Nr. 2018/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Bokomtale

Verdensøkonomiens balansekunstner

Arne Øgaard

Hvis et land importerer mer enn det eksporterer, vil det oppstå handelsunderskudd, og hvis dette skjer i stor grad mellom mange land, kan hele verdensøkonomien komme i ubalanse.

Noe som igjen kan føre til gjeldskriser, devalueringskriger med alles kamp mot alle, superinflasjon, arbeidsledighet og nød og elendighet.

I det 2. verdenskrig går mot slutten, er en rekke internasjonale økonomer på vei over Atlanteren i luksusdamperen Queen Mary. De er på vei til Bretton Woods i USA for å lage nye regler som kan gi stabilitet i verdensøkonomien. Det forberedende arbeidet pågår for fullt under båtreisen, og her legges planene til det som skal bli Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Den sentrale skikkelsen i dette reisefølget er John Maynard Keynes. Med sin blanding av idealisme og realisme er han selve balansekunstneren. Han fremhever seg med sin aktive og bevegelige tenkning, men ikke alle klarer å følge ham i hans idealisme, mange er mer opptatt av å sikre sitt eget lands interesser. Keynes hadde allerede markert seg ved å ta avstand fra å basere økonomiene på aksjemarkedenes kasinospill. På båten lanserer han blant annet ideen om at alle bør betale samme rente og vil forkaste den vanlige praksisen med at de som har svakest økonomi skal betale den høyeste renten.

Krigen er ennå ikke over. Bomber og raketter faller regelmessig over London, og Queen Mary følger en sikksakk-rute i håp om å unngå tyske ubåter. Forfatter Maria Berg Reinertsen har nedlagt et omfattende arbeid i å lete fram dagbøker og dokumenter som kan få oss med på denne ferden. I boka Reisen til Bretton Woods blir vi ikke bare kjent med Keynes, men også nordmannen Wilhelm Keilhau og en rekke andre interessante personligheter og deres enigheter og stridigheter. Her, som i dagens situasjon, går hovedskillelinjene mellom statlig inngrep og full frihet for økonomien. I forhold til de nye institusjonene er det også spørsmål om i hvilken grad de ulike landene må forplikte seg og hva slags valuta forpliktelsene skal skje i. Selv om noen land fortsatt har gullstandard, er det åpenbart at dette ikke kan holde i lengden, og her får vi vite hvordan dollaren blir sneket inn som verdens reservevaluta.

Maria Berg Reinertsen tar oss med både i sin kildejakt, inn i skildringer av tidsepoken og ut på Queen Marys reise. Det gjør boka spennende og lett å lese. De økonomiske komplikasjonene blir forklart i et lettfattelig språk, selv om det nok også kan forkomme forhold som kan være vanskelig å forstå. Forfatteren trekker også linjer til dagens situasjon, og det gjør boka aktuell.

Selv om kjernen i Bretton Woods avtalen for lengst har brutt sammen, styres mye av verdensøkonomien etter dens intensjoner. Keynes var tidlig skeptisk til utformingen av Pengefondet hvor hans idealistiske impulser ble overkjørt. Han konsentrerte seg derfor mest om Verdensbanken. Intensjonen med det første var å forhindre og også hjelpe stater som fikk et økonomisk underskudd, mens intensjonen med Verdensbanken var å hjelpe til med oppbygging av industri og infrastruktur, som kunne få i gang økonomisk vekst. De rike skulle hjelpe de fattige. I løpet av historien blir dette snudd slik at disse institusjonene i stor grad bidrar til at de rike tar fra de fattige, og de er også blitt et redskap for USA til å styrke sin posisjon i verden. Hvordan dette og mye annet som preger vår økonomiske hverdag kunne skje, blir godt beskrevet i denne boka.